Un dia en mi vida!

Idag har Even, Maria og meg vært på fjelltur. Elle noge så ligna i det minsta. Frå leiligheten vår he me udsikt te en liden topp rett på andra siå av veien, så me tenkte at me måtte prøva å bestiga denne. Me spente på oss turklenå, eg tog kamera rondt nakken og det bar avsted. Me sko fort finna ud at fjelltur på tilfeldige toppa nok ikkje e den stuste sporten he omkring. Det har seg nemlig sånn at me fant alri stien jaffal. Og me kom oss alri te toppen. Men det va veldig kult!



Itte ca 15m bråstoppa adle mann og va sikre på at me kom te å dø av slangebitt. Det risla og rasla øvealt rondt oss. Heldigvis (uflaks for bildene sin del, og for kor kjekt det hadde våre å fortalt far om slangejakt) så va det bare søte små fogla så lekte litt me oss. Så me traska tappart vidare. Og det va litt av en villmark. Tettgrodd me strå, tre, buska osv, men me bante oss igjønå. Skraping frå tagga, torner og greiner sko kje få stoppa oss nei. Ekta turglade normenn he våre ude i hardt ver før ser du! Det blei et par stopp, omlegging av gårude og klatringå blei kanselert pga ekstremt mørt fjeddel. Når me hadde gått 5 min me ville vekster øve håve, blodet pipla, halsen va udtørka, vannflaskå tomme og kameralinså varme, fant me ud at det va på tie å snu. Det va tri stykk barske, skitne og oppskrapa mennesker som jekk rage i ryggen og med et smil om munnen heim te casan denne ittemiddagen ja!





Ressen av dagen jekk me te undervisning i Ecuadoriansk dans me Raquel, ei som jobbe i resepsjonen her (salsa<3), åsså planla me tur te Vilcabamba i helge. Ridning, chilling, backpackers og koz ska ble herligt!